I mars hadde Mitsubishi Electric Australia (ME-AUST) en Taste of Harmony Day-feiring. Dette årlige arrangementet verdsetter kulturelt mangfold på arbeidsplassen, og personalet oppfordres til å ta med seg en matrett fra hjemlandet på jobb for å dele med kollegene.

Hovedkontoret til ME-AUST, i Rydalmere, vest for Sydney, har ansatte fra hele verden, noe som betyr at på den dagen dette arrangementet avholdes hvert år, nyter kontoret mat fra hele verden. Personalet sier at å snakke om hjemlandets mat er en god måte å la kollegene dine få vite mer mer om deg på når alle har en annen kulturell bakgrunn.

Her er noen av de ansatte som deltok på dette velsmakende arrangementet og delte mathistoriene sine.

1. Kay Loudon – ANZAC-kjeks

Kay Loudon (til venstre) er kredittansvarlig med ansvar for inkasso, kontoadministrasjon og rapportering. Hun er fra Australia.

«Jeg tok med meg ANZAC-kjeks (høyre)», sier Kay. «De representerer min australske kulturarv.»

«ANZAC-kjeks» fikk navnet fra Australian and New Zealand Army Corps, et hærkorps under Første verdenskrig som var med under Slaget om Gallipoli (1915–1916). «Disse kjeksene har blitt sendt som en del av rasjonene til soldatene våre som tjenestegjør utenlands siden slutten av 1800-tallet, men de har bare blitt kalt «ANZAC-kjeks» siden begrepet ANZAC ble skapt under Første verdenskrig», forklarer Kay.

«De opprinnelige kjeksene var harde», sier Kay. Det er fordi de måtte tåle de tøffe forholdene på reise. Og de måtte bløtlegges i vann for å bli spiselige. «Oppskriften har blitt endret over tid, noe som har resultert i de deilige, seige kjeksene vi har i dag», legger hun til.

De enkle ANZAC-kjeksene er laget av havre, mel, kokos, sukker, smør, lys sirup og andre ingredienser. Tradisjonelt inneholder de ikke egg som et bindemiddel (i stedet fungerer lys sirup som erstatning for egg), delvis fordi det var knapphet på egg under første verdenskrig etter at mange hønsefarmere ble med i krigen. Så ANZAC-kjeks minner oss om denne vanskelige perioden i australsk historie.

Om arrangementet: «Jeg likte å smake på all maten som det flerkulturelle personalet vårt bidro med, og å dele historiene bak rettene».

2. Don Phornsiri – Gråtende tiger

Don Phornsiri (til venstre) er salgsstøttespesialist for bilutstyr og er ansvarlig for interne salgsstøttefunksjoner, innkjøps- og lageraktiviteter. Han er fra Thailand.

«Retten jeg tok med til Harmony Day, var ‘Gråtende tiger' (høyre)», sier Don. «Denne retten er en forfriskende kombinasjon av krydrede og friske aromatiske ingredienser, og er en berømt oppskrift med grillet oksebringe i Thailand».

I en flerkulturell spleisemiddag som dette kommer nesten garantert rettens kule, mystiske navn til å fange oppmerksomheten til folk som ikke er thailendere og raskt bli et samtaleemne. Hvorfor i all verden kalles denne retten «Gråtende tiger»? – Det ser ut til å være flere allment aksepterte teorier i Thailand.

Én: Fint marmorert oksebringe har tigerstriper. Når en slik bringe grilles over flammer, drypper det smeltede fettet av kjøttet og ser ut som en tiger som gråter.

To: Den krydrede chilidippen er så sterk at den kan få selv en tiger til å gråte.

Tre: Dette er et folkeeventyr. For lenge siden stjal en sulten tiger en ku fra en landsby. Tigeren begynte å spise og ble så mett at den ikke var i stand til å spise opp den siste delen –bringen. Den grådige tigeren smakte så på en bit av bringen og fant ut at denne møre delen var den beste av alle. Men det var for sent. Alt tigeren kunne gjøre, var å gråte av anger.

Don tror på den andre teorien. «Dressingen er sterk nok til å gi enkelte tårer i øynene, inkludert enkelte tigre», sier han.

«Vanligvis lager jeg denne retten bare til spesielle anledninger», legger han til. Denne tilfeldige kommentaren viser hvor viktig denne feiringen av kulturelt mangfold er for ham.

Om arrangementet: «Jeg koste meg med hver eneste rett fra våre flerkulturelle kolleger. Jeg ser allerede fram til neste års Harmony Day-arrangement».

3. Hiral Adhyaru – Dhokla

Hiral Adhyaru (til venstre) er en reservedelsspesialist som arbeider i serviceavdelingen. Hun er fra India.

"Jeg tok med meg dhokla (høyre)», sier Hiral. «En spesiell rett fra hjemstaten min Gujarat i det vestre India».

Dhokla er en dampet matrett med en luftig tekstur som ligner på sukkerbrød, laget av en gjæret røre, krydret med chilipepper, ingefær m.m., og som består av ris og delte kikerter som bløtlegges over natten og deretter males. Denne velsmakende hurtigmaten serveres vanligvis med stekt chili og chutney laget av koriander og mynte.

«Dhokla er en viktig del av frokosten i Gujarat, men den spises også som hovedrett eller mellomrett hele dagen. Og som snacks», sier Hiral.

Som mye annen indisk mat inneholder ikke Dhokla kjøtt, noe som gjør at maten er egnet for vegetarianere som Hiral. I henhold til data fra 2009 fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk ligger Indias årlige kjøttforbruk per innbygger på bare 4,4 kg (den nest laveste etter Bangladesh), noe som gjør India til et av verdens mest vegetarianervennlige land.

Om arrangementet: «Ettersom jeg er ren vegetarianer, kunne jeg ikke smake på hver eneste rett, men koste meg likevel med filippinske søtsaker og andre indiske retter. Jeg var virkelig glad for at Mitsubishi Electric feiret Harmony Day. Og jeg var veldig glad for å se bidrag fra alle våre ansatte. Kontoret var fylt med masse glede og kjærlighet. Det var inspirerende».

Hovedkontoret til ME-AUST ligger omtrent 30 km fra Sydneys operahus.

---

For mer informasjon

• Kontorer