En ambisiøs ung mann ved navn Yataro Iwasaki grunnla det første Mitsubishi-selskapet – et shippingselskap – i 1870. Japan hadde akkurat brutt ut fra århundrer med isolasjon og det hastet med å ta igjen forspranget til vesten. Yataros virksomhet vokste raskt og forgrenet seg til en rekke områder innenfor produksjon og handel. Andre verdenskrig ble slutten for Mitsubishi under en felles organisasjon, men uavhengige selskaper med røtter tilbake til det gamle Mitsubishi er i dag virksomme i nesten samtlige industrisektorer.

Yataro Iwasaki kom fra byen Kochi på øya Shikoku, hjemstedet til den mektige Tosa-klanen. Han jobbet for klanen og utmerket seg som leder for handelen i Osaka. I 1870 dannet han et eget fraktselskap, Tsukumo Shokai, som disponerte tre av klanens handelsskip. Dette var starten for Mitsubishi.

Bilde med tillatelse fra Mitsubishis arkiver.

Navnet på det nye selskapet ble endret til Mitsukawa Shokai i 1872, og til Mitsubishi Shokai i 1874. Yataro valgte et emblem som kombinerte de tre eikebladene i Tosa-emblemet og de tre diamantene i familieemblemet sitt. Emblemet er bakgrunnen for navnet Mitsubishi, som betyr «tre diamanter».

Yataro viste sin patriotisme offentlig i 1874, da han stilte skip til disposisjon for å frakte japanske styrker til Taiwan. Dette satte den japanske staten pris på og gav ham 30 skip i belønning. Yataro endret navn på selskapet til Mitsubishi Mail Steamship i 1875, da de overtok de ansatte og eiendelene til en posttjeneste oppløst av staten.

Mitsubishi Mail Steamship opprettet ruter til Kina og Russland, og hadde i praksis monopol på utenlandsruter. Den politiske medvinden skulle gi seg for Mitsubishi tidlig på 1880-tallet, da regjeringen støttet opprettelsen av en konkurrent. Konkurransen som fulgte førte nesten til at begge selskapene gikk konkurs.

Statens innblanding førte til en midlertidig våpenhvile, men den knallharde konkurransen tok seg opp igjen da Yataro døde i 1885 og ble etterfulgt av broren Yanosuke. Striden endte med en statlig ledet sammenslåing i 1885, som førte til opprettelsen av Nippon Yusen – i dag NYK Line.

Da konkurransen eskalerte til sjøs, diversifiserte Mitsubishi i utlandet. Selskapet kjøpte Yoshioka kobbergruve i Akita og Takashima kobbergruve i Nagasaki. De leide Nagasaki skipsverft fra staten i 1884 og utviklet senere Japans første egenproduserte dampskip i stål her.

Mitsubishi fortsatte å vokse og utvide seg til nye markeder under Yanosuke Iwasakis autoritære ledelse. Han kjøpte flere gruver for å skaffe ressurser til Mitsubishis og Japans voksende industri. Han utelot «Steamship» fra selskapsnavnet. Han betalte også et beløp tilsvarende rundt 1 million USD for 32 hektar med sumpterreng ved siden av Keiserpalasset i 1890. Folk lo av ham den gangen, men i dag er investeringen til Yanosuke verdt flere milliarder dollar.

Yataros sønn, Hisaya, overtok ledelsen i 1893. Den nye lederen, med utdannelse fra University of Pennsylvania, omstrukturerte Mitsubishi for å legge bedre til rette for de stadig mer allsidige forretningsområdene. Han opprettet divisjoner for banktjenester, eiendom, markedsføring og administrasjon, og for den opprinnelige gruve- og verftsindustrien.

Noen av Hisayas private investeringer er en del av dagens Mitsubishi-selskaper. Han kjøpte papirfabrikken i Kobe, som i dag heter Mitsubishi Paper Mills. Han støttet også opprettelsen av Kirinbryggeriene. Fetteren hans, Toshiya, grunnla Asahi Glass, Japans første selskap som lyktes med produksjon av plateglass.

Mitsubishi moderniserte videre da Yanosukes sønn, Koyata, etterfulgte Hisaya som president i 1916. Koyata, med utdannelse fra University of Cambridge, inkorporerte divisjonene som delvis selvstendige selskaper. Han ledet Mitsubishi på områder som maskinelt utstyr, elektrisk utstyr, og kjemikalier. Selskapene som senere skulle utgjøre Mitsubishi Heavy Industries utviklet biler, fly, stridsvogner og busser. Mitsubishi Electric ble en markedsleder innenfor elektriske maskiner og husholdningsapparater

Iwasaki-familien overdro noe av kontrollen sin over Mitsubishi gjennom en offentlig aksjeemisjon i holdingselskapet. Ved slutten av Andre verdenskrig kontrollerte eksterne investorer mer enn halvparten av aksjene.

Koyata Iwasaki oppfordret ledelsen og de ansatte til å heve seg over fremmedfrykten som dominere i Japan under krigen. «Vi har mange briter og amerikanere blant våre forretningspartnere», påminnet han Mitsubishi-ledelsen kort tid før krigsutbruddet. «De er våre venner som har gjennomført prosjekter sammen med oss og som vi har felles interesser med. Når vi igjen lever i fred, skal vi igjen regne dem som våre gode og trofaste venner.»

Etter krigen krevde de allierte okkupasjonsstyrkene en oppløsning av Japansk største industriklynger. Mitsubishis hovedkvarter ble lagt ned 30. september 1946, og mange av Mitsubishis selskaper ble delt opp i mindre foretak. Handelsdivisjonen ble inndelt i 39 selskaper. Mitsubishi Heavy Industries ble inndelt i tre regionale selskaper. De fleste av Mitsubishi-selskapene sluttet å bruke navnet og emblemet under press fra okkupasjonsmakten.

Ved utbruddet av Koreakrigen begynte okkupasjonsmakten å konsentrere seg mer om industriell og økonomisk gjenoppbygging. Noen av Mitsubishi-selskapene ble dannet på nytt, og de fleste tok i bruk navnet og emblemet, men de beholdt selvstendigheten. Selskapene oppnådde langt mer hver for seg enn de kunne oppnådd som i en felles organisasjon. Samtidig tjente de på den felles følelsen av samhold som en felles historie og selskapskultur gav.

Tekst og bilde med tillatelse fra Mitsubishi Public Affairs Committee.